Notater: Slektsoversikt fra Trondheimsområdet

Søk

Slektsoversikt fra
Trondheimsområdet

Treff 1 til 50 av 3,069

#	Notater	Linket til
1	Alfred Cecil Hoisven BIRTH 31 Jul 1908 New England, Hettinger County, North Dakota, USA DEATH 21 Apr 1960 (aged 51) Wenatchee, Chelan County, Washington, USA BURIAL Wenatchee City Cemetery Wenatchee, Chelan County, Washington, USA MEMORIAL ID 60669326 · View Source MEMORIAL PHOTOS 1 FLOWERS 0 son of John Hoisven and Ellen Marie Haugdahl (his mother later married Bernt "Fred" Fridtjof Stinessen Thorgaard) m: Roberta Gamble 1 Jan 1956 in Chelan Co, WA Washington Death Certificate Name Alfred Cecil Hoisven Death Date 21 Apr 1960 Death Place Wenatchee, Chelan, Washington Gender Male Age at Death 51 years Estimated Birth Year 1909 Father's Name Fred Thorgaard Film Number 2034031 Digital GS Number 4224584 Image Number 616 Volume/Page/Certificate Number 7149	Hoisven, Alfred Cecil (I8429)
2	er han oppført som "Handelsbetjent og gaardsdreng"	Olsen, Godscke (I3668)
3	er han oppført som "Jægteskipper". Foreløpig bosted er oppført som Aalesund.	Olsen, Olaf (I3667)
4	er han oppført som "Skibsreder, handelsmand og gaardbruker"	Olsen, Peter (I3661)
5	er han oppført som "Styrmand"	Olsen, Johannes (I3662)
6	er hun oppført som " voksen datter"	Wahl, Anne Christine f. Leth-Olsen (I3624)
7	han er oppført som "Skipper"	Leth-Olsen, Einar (I3663)
8	Lived in Minneapolis and St. Louis Park, Minnesota.	Overland, Alma Bertina f. Elsnes (I538614)
9	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Overland, Carol Ann (I538901)
10	'''Hans Rickertsen''', Bürgermeister in Schwenburg, Dänemark.ister in Svendborg------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------r. Godsfoged og forpagter på Kaupanger. Førte det paysenske våben. Også anf. som s. av Rickert Adriansenkøbmand i Svendborg, hvor han 1619 blev valgt som den ene af byens to borgmestre; han havde sandsynligvis da været rådmand (af hvilke der som regel var seks) forinden, eftersom Svendborgs borgmestre oftest blev valgt fra >rådets midte<, og tillige måtte være velstående købmænd >fra byens bedst købmandsfamilier<. Sammen med den anden borgmester, Mikkel Enevoldsen, rådet, kæmnerne og >de 24<, der repræsenterede borgerne, udarbejdede og redigerede han en ny bylov, der indeholdt 41 artikler af hvilke de 11 vedrørte reglerne for jord- og havebrug (bymarkerne, græsning, indhegning m.m.), med bøder til borgere, der overtrådte eller forsømte disse. I 1631 ejede han byens største fartøj, en 16 kommercelester stor skude, med hvilken han sejlede mur- og tagsten til København, hvor Christian IV. var ved at opføre bl.a. Nyboder og Rosenborg slot, men allerede i 1620 havde han leveret 246.550 mur- eller tagsten til kongens byggerier. Iøvrigt importerede han og andre af byens købmænd mange varer af luksuskvalitet, som gik til de fynske herregårde; selv i de første 2 år af Kejserkrigen (1625-29) importeredes der forarbejdede silkestoffer for 117 rigsdaler, drikkeglas og kander for 27 rdl. og nürnbergsk kram for 10 rdl.; desuden importeredes rosiner, figen og lignende i mindre mængder. Som bevis på at Hans Rickertsen nød en vis anseelse ses, at kongen i 1622 gav ordre til at optage en af hans sønner i sit, i Sorø, nyoprettede >Ridderligt Akademi< for unge adelsmænd, hvor der, bortset fra bogkundskaberne, undervistes i dans, fægtning og ridning. Det har formodentlig været sønnen Jesper, der blev optaget i Sorø, da hans ældre broder, Richard, senere blev rektor ved Svendborg latinskole og derefter kapellan i Snøde på Langeland, hvorfor han vel ikke havde brug for disse specielle kundskaber. Hans Rickertsen døde i Svendborg 24. maj 1635, endnu medens han var borgmester i byen; hans hustrus navn og dødsår kendes ikke.(10)ning Sollied i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX, side 169 m.fl.dstrup - se http://bidstrup.cc/slaegt/	Rickertsen, Hans (I2254656)
11	"Det blev min tunge Lod herved at tilkjendegive for Slægt og Venner, at min elskede Mand, Styrmand Ole Jonsen Langseth, blev mig ved Døden berøvet, paa en reise med Skipper Lodgaard, i hans Alders 39te Aar. I 15 Aar levede vi et Lykkeligt ægteskab, i hvilket Gud skjenkte os et Barn, der er og bliver en Krøbling, men som endnu ikke skjønner at begræde med mig det store Tab. Kun Gjenforening hisset er vor Trøst." Trondhjem den 5te Februar 1835. Ingeborg Sal, Langseth	Langseth, Ingeborg (I2350965)
12	(Kopi av artikkel i Sør-Trøndelag 1. augusat 1974 skrevet av Finn Nilsen) Ungdommelig pensjonist i Rømmesmoan Sverre Thorgaard venter på sola Det er unektelig vanskelig å tenke seg politibetjent Sverre Thorgaard som pensjonist. De opplysninger vi har fått lyver imidlertid ikke: Fra 1. juli er ikke navnet Thorgaard og «politi» lenger synonyme begreper på Orkanger. La så disse linjer være noen takkens ord til en polititjenestemann som i en grad mange kan misunne ham, har hatt evnen til både å utføre de oppgaver han er blitt satt til og samtidig opprettholde en levende omgangsform med det publikum han har betjent. Sverre Thorgaard har maktet denne balansegangen uten og latt seg friste til overtramp hverken i den ene eller den andre retningen. La også dette være historien om Trondheimsgutten som kom til Orkanger i de vanskelige krigsåra "og som ble" ørabøgg» til tross for at han på forhånd ikke hadde planer om at oppholdet her skulle strekke seg over lengre tid enn fem år. - Litt rart virker kanskje dette etter som jeg alltid har hevdet at man ikke skal være lenger enn fem år på et mindre sted som politimann, sier Thorgaard. Nå har det seg ganske enkelt slik at vi trives så godt både kona og jeg at vi ikke kan tenke oss å flytte fra Orkanger og tilbake til Trondheim hvor vi begge kommer frå. Men at det har sine opplagte ulemper å være politimann på et mindre sted er Thorgaard den første til å innrømme og da spesielt i den tida han var alene. -Fritid var f.eks. et ukjent begrep de første åra etter krigen. Ikke før var middagen vel og vakkert fortært før telefonen ringte og det bare var å rykke ut. - Ta også gjerne med at ens sosiale liv er blitt preget av yrket, legger Thorgaard til. Nå håper jeg det er gjensidig når jeg sier at jeg har kommet godt utav det med publikum, men samtidig innebærer det visse faremomenter med for intime bekjentskaper. Heldigvis har arbeidsoppgavene vært både mange og allsidige, fra vanlig etterforskning, til ordenstjeneste og trafikkontroller. Det siste har det vært en god del av de siste 10 åra spesielt. Men ellers har saksmengden spent over hele registrert fra sykkeltyveri og til drapssaker. Jeg kan trygt si at jeg hele tida har likt jobben. det har vært interessante år. Ting som spesielt har vært av interesse for deg personlig? - Trafikkproblematikken har opptatt meg en god del. Dette er et svært interessant tema, men det er bare å beklage at. det ikke har vært så enkelt å gjøre hva man kanskje kunne ha lystet med relativt beskjedne bevilgninger. Her tenker jeg på at det mange steder burde vært langt bedre skilting og oppmerking. Politibetjent Thorgaard begynte i politietaten i en alder av 20 år. Det var i 1936 han fikk stillinga som lensmannsbetjent ved Strinda lensmannskontor hvor han var fram til 1942. da han ble ansatt ved Oslo politikammer hvor han var et halvt år på passkontoret før turen gikk til Orkdal. - Det var ei underlig huskestue å komme til Orkanger i de åra, minnes Thorgaard, og sikter da spesielt til sabotasjehandlingene som fant sted, og som de tyske erobrere - mildt sagt - ikke satte synderlig pris på. Thorgaard legger imidlertid ikke skjul på at når det gikk så godt som det gjorde, så skyldtes ikke det minst lensmann Anders Gruts innsats Ifølge Thorgaard var Grut den reneste sjonglør når det gjaldt omgangen med tyskerne. Selv hadde Thorgaard mindre kontakt med tyskerne, han fikk sine ordrer gjennom lensmannen. Ved krigsslutt ble Thorgaard overflyttet til Orkanger - i forbindelse med at kontoret her ble opprettet. Og kontorer har han såvisst hatt i løpet av de år som er gått siden den gang. Ikke mindre enn 10 ganger har Thorgaard og hans forskjellige kolleger måttet skifte kontor. Politiskolen frekventerte Thorgaard i 1952. og har siden den gang vært på en rekke forskjellige kurs. bl.a. et trafikkurs under ledelse av Pål Feiring i 1966. Tjenestemessig har politistasjonen på Orkanger i alle år vært underlagt lensmannen på Fannrem, men sorterer bevilgningsmessig under Uttrøndelag politikammer. Og samarbeidet med lensmennene? - Har fungert knirkefritt både under Anders Grut og Olav Sæter, lyder svaret. Kort sagt vil jeg karakterisere begge disse som kjernekarer som det overhodet ikke har vært forbundet med vanskeligheter å arbeidet under. Vi nevnte innledningsvis pensjonisten Thorgaard. Bare 58 år gammel er han, og kunne følgelig holdt på enda i to år før han ville vært nødt til å gå av ved oppnådd aldersgrense. - Når jeg likevel valgte å fratre før tida har dette sammenheng med at jeg pådro meg hjerteinfarkt for fem år siden, forteller han. Etter dette hår jeg ikke vært så sterk som tidligere, bl.a. virket nattarbeidet inn på meg - det begynte kort sagt å bli en for sterk psykisk belastning først å bli vekket opp av nattesøvnen uten å ha den minste anelse om hva det gjelder - i dette yrket kan det faktisk dreie seg om alt fra bagatellmessige ting og til mord. Jeg legger ikke skjul på at det røynet nokså hardt på den siste tida, og synes det er godt at jeg har anledning til å slutte i såvidt ung alder. Du har jo opplevd mange av livets skyggesider, men har ikke helt mistet trua på mennesket -? At det har vært skyggesider skal innrømmes, men tross alt er det bare en minoritet vi har hatt med å gjøre i egenskap av politimann. svarer Thorgaard. I løpet av nær framtid vil forøvrig politistasjonen på Orkanger bli nedlagt. og tjenestefolka her overflyttet til lensmannskontoret på Fannrem. Thorgaard karakteriserer dette som et tilbakeskritt overfor publikum. - Og nå venter du på godværet? -Ja, jeg hadde så stort tenkt å slappe skikkelig av i månedene juni og juli, for så å ta fatt i hagen. Dessuten har jeg hatt visse planer om å forsøke meg i elva, men ikke noe av dette har blitt noe av på grunn av været. Får nå håpe det bedrer seg slik at jeg i det minste får litt positivt ut av min første sommer som pensjonist, sier Sverre Thorgaard.	Thorgaard, Sverre (I1)
13	(Medical):Anders frøs i hjel ved Rensjøen da han ble overrasket av uvær en dag han var på snørefangst etter rype	Johansen Aas, Anders (I3139)
14	(Medical):Druknet i kanalen i Trondheim	Guttormsen Amdal Bromstad, John (I5580)
15	(Medical):Engelsksyke = Rakitt Rakitt, ernærings- og stoffskiftesykdom hos barn, særlig karakterisert ved vekstforstyrrelser i skjelettet. Sykdommen skyldes D-vitaminmangel, som fører til redusert mineralisering av benvevet. Benvevet dannes ved at benceller først danner en proteinrik benmatriks som gradvis mineraliseres. Denne innbyggingen av hydroksyapatitt er med på å gi benvevet unik styrke. Ved D-vitaminmangel er innbyggingen av hydroksyapatitt sterkt mangelfull og forsinket, og benvevet som dannes, er mykt og svakt.	Tillerbakk, Birger Konrad (I2126)
16	(Medical):I Selbusjøen sammen med broren sin, Andreas Iversen Nesset. Likene er ikke funnet.	Rundhaug, Bjarne (I4719)
17	(Medical):I Selbusjøen. Sammen med sin bror, Bjarne Johansen Rundhaug. Likene er ikke funnet.	Iversen Nesset, Andreas (I4796)
18	(Medical):Magekatarr (gastritis) er en samlebetegnelse for tilstander med betennelse i magesekkens slimhinne.	Teigaas, Petter Olaus Olsen (I5647)
19	(Medical):Rosen er en infeksjon i og like under huden som skyldes streptokokker (bakterier). Bakteriene har kommet inn i huden gjennom en liten rift eller et sår, men denne inngangsporten kan være så liten at den ikke synes. Døde ved Kjøli Gruber i Alen, Trøndelag	Nilsen Maalsjås, Ingebrigt (I5583)
20	(Medical):Sammen med Nils Pedersen Sæter	Abrahamsen, Johan Kristian (I4031)
21	(Medical):Simen omkom på vei til Levanger martnan da han ble sparket i hjel av en hest.	Pedersen Korsvold, Simen (I3192)
22	(Medical):Tuberkulose, infeksjon forårsaket av tuberkelbakterien, Mycobacterium tuberculosis, som ble oppdaget av den tyske legen Robert Koch i 1882. Tæring var tidligere et mye brukt navn på tuberkulose i Norge. I medisinsk ordbruk forkortes tuberkulose ofte til tb, tbc eller tub.	Eggen, Marta Marie (I2121)
23	(Medical):Tyfoidfeber ("nervefeber") er en sykdom forårsaket av bakterien Salmonella typhi. Den er veldig vanlig på verdensbasis og blir overført i mat og vann som er forurenset med avføring eller urin. Smittede personer skiller ut bakterien i avføring og sjeldnere i urin. Bakterien kan også forekomme i oppkast og puss. Opptil 3 måneder etter sykdommen, kan man skille ut bakterien. Noen er uheldige og blir kroniske bærere. Symptomene består av høy feber fra 39 til 40 grader som stiger sakte, lav puls, slapphet, hodepine, mangel på appetitt, alvorlig diare, magesmerter og utslett bestående av flate, rødfargede flekker kalt roseflekker. På grunn av diaré dør mange av inntørking og forstyrrelser i saltbalansen i kroppen. Nyresvikt er ikke uvanlig. Ubehandlet varer tyfoidfeber i tre uker til en måned. I 10-30% av ubehandlede tilfeller dør den smittede.	Olsen Aas, Peder (I3157)
24	(Medical):Tæring, gammel betegnelse for lungetuberkulose. Tuberkulose, infeksjon forårsaket av tuberkelbakterien, Mycobacterium tuberculosis, som ble oppdaget av den tyske legen Robert Koch i 1882.. Tuberkulose kan være lokalisert til forskjellige organer, men angriper oftest lungene. Sykdommen overføres hovedsakelig ved dråpesmitte fra en pasient med lungetuberkulose	Teigaas, Klaus Andreas Pettersen (I4111)
25	* . 19/12 38] Richard Hansen (Svendborg), f. Svendbg. 09; St. Od. 30; Rtr. Svendbg. 19/7 32–35; ~ F. D.; [† c. 1676; var kuns adjungeret her i 14 Dage, saa døde Formanden].ardus Iohannius Svenoburgensis«; KS 3:5 (1884-86), s. 143 (»Richardus Johanneus * RRITSLEV	Rickert, Richart Hansen (I2254657)
26	<p>Født på gården Nordseth, nå Gnr. 1, Bnr. 1, i Klæbu. Ble forlovet 21. april 1832 i følge folio 248 i kirkeboka. Oppgis da å være 29 år. Hun oppgis å være 24 år. Han og Kjersten var søskenbarn. Bykslet gården Nordseth av Thomas Angells Stiftelse og</p><p>var en flink jordbruker. Han oppførte et møllebruk ved Nordsethfossen og malte korn både fra Klæbu, Tiller og Strinda. Skrev seg bestandig Arnt Nordseth. Hadde mange tillitsverv innen kommunen. Var medlem av herredsstyret og skolestyret. Medstifter</p><p>av og forstander og direktør i sparebanken m.m. Han var prestens medhjelper i mange år og kasserer til sin død for Kvinneforeningen for Det norske misjonsselskap. Han har etterlatt seg en svært interessant og verdifull håndskreven bok for årene 1828</p><p>til 1883, der han gjør greie for vær, avling og priser for hvert år. Boka som viser en fin håndskrift, god stil og rettskriving, slutter med disse ord: 'Jeg er nu 80 aar da jeg nedskriver disse Linjer til Efterretning for Efterslekten.' Skolestyrer</p>Gunnar Nordset, Gjøvik var eier av boka (ref. Klæbuboka 1973). Oppført i kirkeboka som død på Nordseth av alderdom.	Nordset, Arnt Paulsen II (I173)
27	I kirkeboken er Arne Georg registrert som "uægte"	Schjetne, Arne Georg (I6166)
28	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Habberstad, Gina Petra (I588464)
29	# død	Hellerud, Aslaug Synnøva (I589863)
30	Hennepin, Minnesota	Thorgaard, Visepresident Earl (I1281)
31	Hennepin, Minnesota	Thorgaard, Lloyd sen. (I1282)
32	Hennepin, Minnesota	Torgaard, Bertha (I1298)
33	Hennepin, Minnesota	Thorgaard, Ebba (I1519)
34	Minneapolis Ward 10, Hennepin, Minnesota	Thorgaard, Harvey (I1521)
35	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Bræk, Lise Skjåk (I1753922)
36	[:BR:]Født på gården Nordseth, nå Gnr. 1, Bnr. 1, i Klæbu. Ble forlovet i Klæbu 29. april 1836 med søskenbarnet sitt Ingeborg i følge folio 253 i kirkeboka. Kjøpte samme året gården Gutesten og skrev seg siden Ole Andreas Guttesten. Bodde på gården til sin død. I sin ungdom virket han som lærer. Var mye benyttet i den kommunale virksomheten i Klæbu. Medlem av det førsteherredsstyret i 1837 og senere i herredsstyret og formannskap, en tid også ordfører. Forlikskommissær i mange år, medstifter av, forstander og direktør i sparebanken. Han var prestens medhjelper i 30 - 40 år. Oppført som død på Aune av alderdom.	Nordseth, Ole Andreas Paulsen (I401)
37	Dro ca. 1910 til Minneapolis, Minnisota og arbeidet der som murer. Når 1. verdenskrig startet, rømte han til Canada for å unngå å bli sendt i krigen. Der slo han seg ned i Hurkett hvor hans venn H. Stenlund bodde sammen med familen sin. Han var Sverige, men kom til Rørøs og senere til Løkken. Han dreiv med kjøp og salg av hester når 1. verdenskrig startet. I Canada tok an navnet Louis Andersen og beholdt navnet siden. Etter at krigen var slutt i 1918 dro han tilbake til Norge og møtte Petra igjen, ble gift og slo seg ned for en stund. Kom så tilbake til Norge ca 1914-15. Bodde på Løkken og dro så til Svalbard Når han kom tilbake fra Svalbard var han blakk. I 1923 dro han så igjen til Canada under navnet Lars Andersen som han senere endret til Louis Andersen. Kona og de 2 barna skulle komme etter senere. Men det ble det ikke noe av.	Høsøien, Lars Andersen (I104)
38	Født på gården Nordseth, nå Gnr. 1, Bnr. 1, i Klæbu. Ble konfirmert i Klæbu kirke i en alder av 14 2/3 år. Ble gift med sitt søskenbarn Karen Larsdatter Forseth. Han ble lensmann etter sin far i 1818. Han var da 19 år gammel og måtte søke kongen om å bli betraktet som myndig. I skrivelse av 24. februar 1818 fikk han følgende bevilling: 'Karl Johan gjør vitterligt, at Vi efter underdanigst ansøgning og derover indkomne erklæring naadigst have bevilget og tillade, saa og hermed bevilge og tillade at Lars Paulsen Forseth af Klæboe prestegjeld i søndre Trondhjems amt. maa uanseet han ei endnu har opnaaet den i loven bestemte fuldmyndighedsalder, være fuldmyndig og skal han som saadan i Kraft af denne Vaar naadigste bevilling af enhver herefter agtes og ansees. Forbydende alle og enhver imod det som foreskrevet staaer, hinder at gjøre'. Han bodde på Nordseth, til han ble gift. Deretter kjøpte han gården Ulseth og flyttet dit og bodde der som lensmann og gårdbruker til sin død. Han var i mange år medlem av herredsstyret og hadde mange tillitsverv. Han var også med og stiftet Klæbu Sparebank og var medlem i bankens forstanderskap og direksjon til i 1864. Navnet på nåværende Gnr. 14 har siden en gang på 1700-tallet vært 'Ulseth'. Bygdemålsuttalen som Ole Tulluan skriver om i Klæbuboka bind 2 er ikke Ølsett, men Ørseth. Dette var kun navnet på hovedbruket. De øvrige 2 Ulsethgårdene er nåværende Bnr. 3 fom til daglig er kalt SAnna' og Bnr. 4, 'Lia'. Ulseth-gården blir i Klæbu ofte kalt 'Lensmannsgården'.	Forseth, Lars Paulsen (I395)
39	Født på Forseth, nå Gnr. 38, Bnr. 1. Kjøpte gården Flåtten i Verdal og bodde der til sin død. Han hadde mange tillitsverv innen komunen. De nevnes alltid av bygdefolket i Klæbu som Arnt og Karen Flåtten. De hadde ingen barn, men tok til seg Karen Søraker som pleiedatter. Hun ble senere gift med Lars Tiller. I følge kirkebok for Klæbu folio 257 ble han og Karen forlovet 7. april 1842. Hans alder opplyses å være 32 år og hennes 27 år. I følge avgangslisten folio 285 nr. 2 og 3 reiste de til Verdalen i 1842.	Forseth, Arnt Larsen (I402)
40	Forlovet med Ingebjørg i Børsabergan	Thorgaard, Sverre (I1)
41	Født på Forseth, nå Gnr. 38, Bnr. 1. Kirkeboka, folio 43: Konfirmert 7. søndag etter Trinitatis 1781 i Klæbu kirke. Ble forlovet 6. april 1790 med Ingeborg med kausjonister: Einar Rasmusen Tanem og Lars Larson Telluen. Ble andre gang forlovet 9. april 1792 med Anne med disse som kausjonister: Lars Forseth og Eskild Qvenild. Oppgis å være 55 5/6 år ved sin død. Var lensmann i Klæbu fra september 1782 og fram til sin død i 1817. Er stamfar til Nordsethslekten. Han ble Danebrogsmann i 1813 og valgt til det overordentlige storting i 1814. Som stortingsmann ble han innvalgt i den komité som skulle ta imot Kong Karl Johan i tinget. Hvert komitémedlem fikk en gulldåse av kongen. Forseths gulldåse ble solgt på auksjonen etter han til en gullsmed i Trondheim og ble smeltet om. Som et minne etter stortingsturen kjøpte han i Kristiania 24 par grønnskaftede bordkniver og gafler, som ennå i 1939 var på Ulset. Han var gift 1. gang med Ingeborg Olsdatter Nordseth. Ved giftemålet ble han bruker av gården Nordseth og var en dyktig jordbruker. Han dyrket flere mål nyland og fikk for dette en premie på 50 riksdaler. For disse pengene kjøpte han et sølv ølkrus, hvor hans navn var påført, og kruset var i 1939 i Lars P. Forseth, Ulset sin eie. I Leinstrand bygdebok. Erling Lauglo. Leinstrand 1957. Bind 1. side 320 står det at han ble utnevnt som betjent for lensmann Skjetlein i Leinstrand. Han ble da stilt i utsikt å bli lensmann i Leinstrand når leilighet inntrådte.	Forseth, Paul Larsen (I381)
42	Folketelling 1875. Modum. Jellum Söndre g.nr. 128A.	Klausen, Kristan (I1754078)
43	Folketelling for Skjeberg, Östfold, Norge 1900: Berget, g.nr. 51, b.nr. 2: Selveier. Baneformann ved offentlig jernbane (NSB), gårdbuger.	Clausen Jellum, Anders (I1754079)
44	Ida Onora Jakobsdatter (klipp fra Ingebrigtsenslekta.com) (16. oktober 1868 - 10. juli 1917) var fra Skaret i Leirfjord kommune. Til Hattfjelldal kom hun som tjenestejente på prestegården. Hun fikk sammen med Karl 9 barn, døde bare 48 år gammel av lungetuberkulose. Da var hennes yngste barn, Kaare Berge, ca. 3 år gammel. Foreldrene til Ida var Jakob Bentsen (1832 -1924 og Elen Torine Andersdatter (1837 -1931. De bodde på gården Skar, el. Skaret i nåværende Leirfjord kommune, tidligere hørte denne gården til Nesna kommune. Jakob var født i Vefsn prestegjeld, mens Elen Torine var født på gården Skaret.	Jackobsdatter, Ida Onora (I1753700)
45	Kristen giftet seg på nytt i 1766 med Synnøve Tobiasdatter fra Berg, Dyrøy. De fikk 2 barn. Da Kristen døde i 1769, ble formuen hans taksert til 40 daler. I skiftet nevnes bl.a. en ny kakkelovn (9daler), hest (5 daler) og åttringsbåt (2 daler). Gjelda var på til sammen 28 daler. I 1772 giftet Synnøve seg på nytt med Reinholt Nilsen fra Forstrand, Dyrøy. De fikk 4 barn. Synnøve døde under barsel i 1778, og samme året giftet Reinholt seg på nytt med Kirsten Iversdatter fra gården Bjørga. Hennes bror Thomas Iversen var noen år bruker av Gammelheimen (5/1) på Furøy. Reinholt var forholdsvis velstående. I 1807 da handelsmann Jessen i Klauva hadde store utestående fordringer, var Reinholt en av de få som hadde penger tilgode (28 daler). I 1777 satte Reinholt opp kvernhus med kvern i Djupvågelva. Sønnen Jakob Reinholtsen giftet seg i 1800 med Kristianne Olsdatter fra Lysbotn, Lenvik. Der oppholdt Jakob seg noen år før han flyttet tilbake til Djupvågen og bosatte seg som innerst hos halvbroren Nils. Han døde i 1847, og kona Kristianne Ols datter døde året etter.	Nilssen Forstand, Reinholt (I1754203)
46	Asessor og rådmann i Trondhjem og forvalter over Bakke klostergods, samt sagbrukseier og trelasthandler	Schøller, Eiler Christophersen (I2254600)
47	Gods- og sagbrukseier og embetsmann. Foreldre: Slottsskriver Christopher Schøller (1534–94) og Karen Hansdatter (ca. 1540–1592). Gift 11.1.1607 med Ellen Christensdatter (1587–6.7.1657), datter av borgermester Christen Jenssøn Jyde og Anne Hansdatter. Far til Christoffer Caspersen Schøller og Eiler Caspersen Schøller. Farfar til Caspar Schøller (1665–1716; se NBL1, bd. 12); farfars far til Christopher Schøller (1707–74; se sst.); svigerfars farfar til Cecilie Christine Schøller (1720–86); morfars farbror til Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720). aspar Schøller var en av tre brødre som slo seg ned i Trondheim tidlig på 1600-tallet og som kom til å inneha betydelige stillinger og eiendommer i Midt-Norge. Han ble stamfar til en slekt som gjorde seg gjeldende i Trøndelag i nesten 200 år. ground-color: #ffffff;">Schøller vokste opp i Ribe på Vest-Jylland, men flyttet 1606 til Trondheim, hvor han året etter ble gift med Ellen Christensdatter. Paret fikk hele 16 barn. Under Kalmarkrigen gjorde Schøller 1612 tjeneste i Jemtland som løytnant i hæren. 1620–23 var han stiftsskriver i Trondheim og fogd over Selbu fogderi. Deretter var han overformynder i Trondheim 1625–30, og etter den yngre broren Eilers død 1628 ble han fogd over Bakke kloster len, en stilling han beholdt frem til midten av 1600-tallet. Han var også forvalter for erkediakoniets prebende i en årrekke. er søknad ble Schøller 1632 fritatt for borgerlige ombud i byen. Han hadde på denne tiden mange jern i ilden: 1633 fikk han kongens tillatelse til å bygge en mølle ved Vikelva i Malvik. 1636 dannet lensherre Oluf Parsberg, Casper Schøller og tre andre fremtredende borgere et kompani for å utvinne kobber på Ytterøya i indre Trondheimsfjorden. ash;ller var mest fremgangsrik. 1630 eide han fire-fem sager i de nåværende trøndelagsfylkene; ved sin død var han den ledende i næringen, med omtrent 25 sager på sine hender. I Orkdal fikk han hånd om den store gården Gjølme, som egnet seg godt for utskiping av trelast. Ved midten av 1600-tallet fikk han gjennomført noen strategiske makeskifter som også var motivert ut fra sagbruksinteresser. ffffff;">Parallelt med oppbyggingen av sagbruksimperiet gikk akkumuleringen av jordegods. Her gikk både forvaltning av andres gods og eget eierskap hånd i hånd. Ved siden av det gods han forvaltet på vegne av kronen og domkapitlet, forvaltet han også en del adelsgods. 1625 eide Schøller ikke mer enn ca. 11 spann, men han hadde et betydelig adelsgods i pant, et pant som aldri ble innløst. Mesteparten av dette godset lå i Stjørdal og Selbu prestegjeld. 1645 var Caspar Schøller uten sammenligning den rikeste borger i Trondheim. Han var også den person som betalte skatt for flest tjenere. Landkommisjonens jordebøker viser at han 1661 var den desidert største borgerlige jordeier i Trondheim, med et jordegods på 157 spann i Trøndelag fordelt på hele 34 herreder. Mest eide han i Hemne, Orkdal, Selbu, Lånke og Strinda. I Strinda fikk han bl.a. hånd om den gamle høvdinggården Lade gård og nabogårdene Devle og Ringve. 2525; font-family: sans-serif; font-size: 14px; background-color: #ffffff;">Det har vært hevdet at Schøller ønsket å bekoste byggingen av en ny kirke i Trondheim, men at han måtte oppgi disse planer da han ble hjemsøkt av en brann som la hans hus i ruiner. Han nøyde seg derfor med å gi noe jordegods til Vår Frue kirke og Fattighuset. p style="margin: 0.5em 0px; line-height: inherit; color: #252525; font-family: sans-serif; font-size: 14px; background-color: #ffffff;">Casper Schøller døde av hjerneslag 1661 og ble gravlagt på Domkirkegården. Han er en av ytterst få borgere i Trondheim fra denne tiden det finnes et portrett	Schøller, Caspar Christophersen (I2254575)
48	Ordell T. Nordseth, 85 01/12/2009 12:00 AM Ordell T. Nordseth, age 85 of Farmington, Minn., passed away at home surrounded by his family on Jan. 10, 2009. Funeral service will be 11 a.m. Tuesday, Jan. 13 with visitation 1 hour prior at Farmington Lutheran Church (651-463-4100), 20600 Akin Road, Farmington. White Funeral Home, Farmington, 651-463-7374.	Nordseth, Ordell Thomas James (I1743)
49	Anders var husmann i en plass under nordre Hofstad fra 1864, plassen er kalt Hofstadenget. Anders var født på Heistad der hans foreldre losjerte da, og hvor de senere ble husmannsfolk. På denne plassen har de i 1865 ku og 3 sauer, det er sådd 1/8 tønne bygg, 3/4 tønne havre og satt 1 tønne poteter, så det var neppe så stor plass de hadde. Nikoline døde i 1891 og i 1895 blir Anders oppgift med Ane Marta, men dette ekteskapet ble barnløst. Kilde: Bygdebok for Sparbu og Ogndal bind VI side 30.	Heistadplass, Anders Andersen (I1754561)
50	Andreas ble eier av Kolset g.nr. 47 i 1814, for 1 500 rdl. Han hadde vært eier av Andstad før han kjøpte Kolset. Mora hadde som enke blitt oppgift med Jakob Olsen Trøgstad, og Andreas hadde såleis hatt sine ungdomsår der. I 1805 hadde han blitt gift med ei Gunhild Olsdatter, som neppe var født her i prestegjeldet, en har for øvrig ingen alder på henne. Andreas selger gården i 1823. Kjøper var Peter Magnus Olsen Schiefloe og kjøpesum var 300 spd. Kilde: Bygdebok for Sparbu og Ogndal bind IV side 422.	Jonsen, Andreas (I1754274)