Notater

Bosatt på Søndre Hoem

Dad was a fine Electrician who had his own business for years called 'Basin Electric'. He spent most his youth in Alaska with his older brothers. He had fine moral character and was the best Dad a person could be.

Dad was a fine Electrician who had his own business for years called 'Basin Electric'. He spent most his youth in Alaska with his older brothers. He had fine moral character and was the best Dad a person could be.

Datter av Jon Johannesen Grønnesby og Inger Olava fra Verdal.

Kilde: Bygdebok for Sparbu og Ongdal bind IV side 20.

Datter av Peder Toresen og Beret Mortendatter.

Kilde: Bygdebok for Sparbu og Ogndal bind VIII side 380.

De bodde i Skalaunet til våren 1882, da de overtok som husmannfolk i Trettenget under Veie etter Anders og Elen Marta. De tok da Veie som etternavn.

Kilde: Bygdebok for Sparbu og Ogndal bind V side 495.

Det er sannsynligvis økonomiske årsaker som gjør at Paul allerede i 1827 selger gården til Sakarias Pedersen Ålbergplass, for 400 spd. og kår til seg og Marta. Dessuten hadde jo hans mor også kår her.

Kilde: Bygdebok for Sparbu og Ogndal bind V side 10.

Døde i barsel under Kristens fødsel.

Synnøve er ikke oppført under dette foreldreparet i Astafjord bb,

Eskild mistet et øye p.g.a. en steinsplint etter en skyteulykke. Han var ikke gift med Andrea, som ble husholderske da Eskild ble enkemann.

Vilhelmsmyr ble kjøpt av byggmester Sve. Eskild solgte seinere til Peder P. Velvang.

Fadderne hennes var Ane Torgerdtr. Randlien, Karen Olsdtr. Gisvold, Ingeborg Johnsdtr. Randlien, Sven Andersen Gisvold og Jakob Haldorson Bratsberg.

Etter det barnebarna har fortalt, var Marta en farmor som la etterkommerne sine på hjerte å leve i Gudsfrykt og nøysomhet, og til å være tilbakeholden når de kom ut mellom folk. Margrete Nordseth, et av barnebarna har fortalt dette:

Som jentunge på Trøan gikk hun en dag fra Trøan til Fjæren i Klæbu og skulle betale skatt for far sin. Lensmannen i Klæbu bodde der da. Det var lang veg for en jentunge. Lensmannskona satte fram ei skål melk og et 'stykke kake', men hun drakk bare det halve av melka, og tok det halve av kaka. Lensmannskona bad henne å spise alt som hun

hadde satt fram, hun som hadde gått så langt. Men Margrethe husket orda til farmor om å være 'var', og torde ikke spise mere, enda så sulten hun var.

Folketelling 1865

Bäkken gård, Modum, Norge..

Enke.

Fra gården Klostre i Vanvikan.

Født mens foreldrene bodde på gården Forseth, nå Gnr. 38, Bnr. 1.

Han drev gården for mora fra 1751 og fram til han bygslet Forseth gården av kammerherre Schiøller i 1755. 20 år gammel, i 1751 ble han beskikket til klokker og skoleholder i Klæbu og var det i 60 år, d.v.s. omtrent fram til sin død i mars 1812. Av det Norske Videnskapsselskap fikk han 50 riksdaler i premie for jorddyrking, og senere fikk han sølvmedaljen 'at bære'. I 1811 kom greve Trampe opp til Klæbu kirke, og i menighetens nærvær påhengte han ham Storkorset 'at bære'.

Han var gift 2 ganger. Han og Karen ble forlovet 29. oktober 1775 med Iver Tellungen og Einar Tanum som kausjonister i følge kirkeboka. I det første ekteskapet med Kjersti Paulsdatter Rønningen hadde han seks barn. Hun og 4 av barna døde av blodsot i 1773. Syv lik ble da båret ut samtidig fra huset hans. De to gjenværende sønnene, Lars og Paul, som da var igjen, ble sendt til Forsethvolden og unngikk slik smitten.

Det andre ekteskapet med enken Karen Ingebrigtsdatter Fjærem ble barnløst.

Etter hva det skrives i Trondhjems Adresseavis for 11. februar 1774 var han en meget dyktig jordbruker og dyrket '60 mål ny Ager af Moradser og ufrugtbare Jordstykker og har på beleiligt Sted af ny opbygget alle Gårdens Huse, samt opført et meget skjønt Møllehus og Dam i en liten Myr ved gården. Fra denne Dam ledes Vandet gjennem Render endog i den tøreste Sommer til en ny Brønd i Gården ved Døren af Fjøset, derfra ved en kunstig Indretning ledes Vandet til Gjødselbingen under Fjøset og derfra Gjødselvandet, når man vil, til alle Agre og ufrugtbare Steder på den hele Gård'.

Han skrev også en bok i 1811: 'Afskeeds-ord til menig Mand i Klæbo Prestegield, og til Alle i Almindelighed'. Denne boken kalles alminnelig 'Forsethboken'. Her omtaler han sin slektshistorie m.m. og gir sine faderlige råd og formaninger til sine barn og etterkommere og ellers til hver stand i Klæbu menighet. Denne boken kom i tredje utgave i 1972 i opptrykk med tillegg fra 1923 og 1972 i et opplag av 500 eksemplarer. I et brev fra sogneprest og eidsvoldsmann J. H. Darre, Klæbu, skrevet i 1826 omtales klokker Forseth (forfatteren) således: 'Gamle Forseth var en af de merkeligste Bondemænd, som jeg i 43 Embedsår har kjendt. Indtil et Par Aar før sin Død vandret han hver Søndag til Kirkerne, (han var antagelig klokker både i Klæbu og Tiller) bestyrede Kirkesangen og besørgede de forefaldende Forretninger'.

Det var også han som opprettet 'Det Forsethske legat' i Klæbu. Selv ga han 300 spesidaler og i Trondheim samlet han inn midler slik at det ble et fond på tilsammen 1555 spesidaler. Rentene av disse midlene utdeles til hver jul til menighetens trengende.

Av hans to sønner ble sønnen Lars på Forseth og overtok gården etter sin far. Han fortsetter nå som stamfar til Forsethslekten.

Født mens foreldrene bodde på gården Lodgård, Lnr. 144, nå Gnr. 84, Bnr. 1.

Overtok Lodgård i 1903 og hadde den til i 1936.

Han var søskenbarn med Magnhild. Var en meget benyttet kommunemann, skjønns-

og takstmann og direktør i Norges bank m.m. Solgte senere gården og bodde på

Melhus, Midtun Gnr. 88, Bnr. 6, som han overtok i 1924. Han har innehatt en

rekke offentlige tillitsverv i og utenfor bygda, bl. a. medlem av herredstyre

og formannskap i 6 perioder, medlem av forliksrådet og overformynder i nær 40

år, lagrette- og domsmann, skjønnsmann og takstmann i lang tid. De hadde

Født på Forseth, nå Gnr. 38, Bnr. 1, i Klæbu.

Gjertrud var enke fra Grenstad med 4 barn før hun ble gift med Jakob. Jakob ble 2. gang gift med en enke på Ulseth. Hadde ingen barn i sine to ekteskap. Han er nevnt som kirkeverge både i 1699 og 1709. I 1699 gir han og broren Lars Jonson Forseth en ny messehakel til kirken, sansynligvis i forbindelse med at faren trolig døde dette året.

Født på Forseth, nå Gnr. 38, Bnr. 1.

I følge kirkeboka var disse faddre ved dåpen: Margit Solem, Ane Norseth, Ingebor Solem, Lars Forseth senior, Povel Norseth og Ole Solem.

Konfirmert i Klæbu kirke i en alder av 15 1/4 år.

Forlovet 12. mai 1822. Alder oppgitt til 29 år i kirkeboka folio 234.

Ektefellen sin alder oppgitt samme sted til 26 år.

Forlovere ved vielsen var i følge kirkeboka klokker Forseth og Ole Pedersen Kroppan.

Født på gården Ulseth, nå Gnr. 14, Bnr. 1 i Klæbu. Døde på Kvenild søndre. Han kjøpte gården Kvenild søndre, nå Gnr. 47, Bnr. 1, se Tillerboka s. 304.

Oppført som død som selveier på Kvenild av alderdomssvakhet.

Født på Nordseth i Klæbu. I følge kirkeboka var disse faddere ved dåpen: gårdbruker Paul A. Nordseth og hustru Beret Kristine Arntsdatter, ungkar Ingebrigt Nilssen Lerfladen, Strinden og pige Karen Mathea Paulsdatter Nordseth. Han eide og bodde på Tiller i eiendommen Løkvang, G.nr. 50, br.nr.84. Han var maler i mer enn 30 år og reiste som emissær for sjømannsmisjonen siden 1930 og frem til sin død.

Gårdbruker på Kroppan i Tiller. Arvet gården Kroppan etter sin mor.

Grava er slettet

Han flyttet til Verdal og overtok gården Flåtten. Var en opplyst mann med mange praktiske ablegg, især som trearbeider.

Han var den første som bygde heimen på Trøan. Jon var fra en plass som lå mellom Ekle og Liagårdene i Bratsberg. Plassen het Liabakken. Den er no nedlagt.

I 1828 kjøpte John Johnson av von Chrogs dødsbo, 'Leren gods', gården Skjetne i Tiller for 1200 spd., 'ved tredje gangs auksjon'. Men han fikk sjøtet først i 1832. Men han ble nødt til å selge gården alt i 1836. - Stinus Torgård fortalte at John datt av et vedlass og slo seg så han ble arbeidsufør.

Han var fra Vanvikan og bodde på gården Balstad i Vanvikan

Han var gift med Eli Kristoferdatter i sitt første ekteskap.

Jakob Olsen hadde vært eier av Røli til i 1795. Han hadde blitt enkemann i 1787 og hadde så blitt oppgift med en annen enke, Anne. Jakob hadde ikke barn i noen av sine ekteskap, men Anne hadde 3 barn fra sitt første ekteskap og som alle ble med hit til Trøgstad.

Jakob Olsen satt med gården Trøgstad til i 1812, da han overdrog den til stesønnen Paul Jonsen, for 1 200 rdl. og kår. Av kjøpesummen skulle 800 rdl. stå rentefritt i gården, resten finansierte Paul ved å oppta et pantelån på 450 rdl. i "De Angellske Stifelser".

Kilde: Bygdebok for Sparbu og Ogndal bind V side 9.

Han var kjøpmann og fortsatte sin fars forretninger i Trondheim.

Hun levde og døde på Havstein. Ugift

Hun var født på Røstad ved Jonsvannet. Jeg var mye og besøkte 'Besta' som hun likte best at vi kalte henne. Hun hadde alltid rullet opp håret med en stor topp i nakken.

I følge kirkeboka var disse faddre ved dapen: Haldo Olsen, Kari Haldosdatter, Ane Haldosdatter Haave, John Johnsen Slinden, Thomas Olsen, Brynild Olsdatter Kjørnos. Kontirmert i Selbu. Da oppført som bosatt pa Haave, men født pa Storod. Ole: (AL):I matrikkelen for 1907 for Nordfrøya herred er en med dette navn oppført som lensmann på Gnr. 28, Bnr. 15, Dyrvik Grindvik ytre. 1 1890 matrikkelen er ikke dette nr. oppført, tinnes heller ikke i folketellingen for 1900. I Norges bebyggelse side 728 oppført med en ny slekt som overtok i 1933. (IKL): Han var eier av Tordgårdsløkka 45/2. Etter seminaret praktiserte Ole Andersen i Verran, Stjørdal, Hemne og Frøya. Etter 22 år som lærer ble han lensmann i Frøya i 1897. Denne stillingen hadde ban til sin død i 1925.

I kirkeboken ved hennes dåp er ført: side 22 nr 13:

Fødselsdatum: 27. januar 1914. Daabsdatum 26.april, OLAVA KRISTINE (ægte)

Foreldre: Vogter ved R/asyl, Ingebrigt Nilsen Aspli og hustr. Karen Mathea f. Nordset. Forældrenes bopæl: Brøseth. Forældrenes fødselsaar: 1880 / 1869.

Ingeborg var vertinne på Grønnlia i Bymarka i Trondheim. Kjent og aktet av de fleste Trondhjemmere som 'Ingeborg i Grønnlia' som vertinne på serveringstedet Grønnlia i Bymarka. Hun var ugift og barnløs. 'Jeg er en enslig kvinne uten tegn til blivende muligheter'. Dette i følge Erling Lauglo, som hadde kontakt med henne.

Karen overlevde sin mann og satt som kårkone på FLotten. Tidlig på 1930 tallet var det et uhyggelig massemord på gården og bygningene brant ned.

kom tilbake i 1954. Så dro han på nytt over i 1955 og kom tilbke året etter.

Han dro til Canada i mai 1948 med SS Vollendam fra Holland til Halifax, og her foteller han vidre hva som hendte;

Jeg hiket med en lastebil fra Montreal til Port Arthur, og sjåføren satte meg av ved jernbanestasjonen midt i natta. Jeg hadde noen få dollar i lomma og sulten som ei kirkerotte. I en telefonkiosk på stasjonen prøvde jeg og finne Stenlund i katalogen.

Lengre tilbake er det ikke mulig å få sammenheng i slekta på Jesmo, men i Statsarkivet i kongens København finnes et skjøte på Jesmo gård. Mye tyder på at slekten kan føres tilbake til den tid. Skjøte er oversatt fra gammelnorsk av forfatteren av Tillerboka, Henry Kr. Jensås og lyder som følger:

Skjøte på Jesmo, Nidaros, 15. mars 1315.

I Guds navn amen. Det v°re kjent for alle at da det var lide etter vår herre Jesu Christi fødsel tusen tre hundre og femten vintrer. Selde eg, Vigleikr Bårdson til korsbrødrene i Nidaros til evig eiendom og fullkommen odel, den jorda på Jiasmoarsletta - som er fjerdeparten av synste garden og som gir årlig landskyld 1 pd. korn og 1 pd. malt med lot og leige og alle lunnende innangjerdes og utangjerdes og utangjerds som ligg til, og har lege til fra forne og til no, og råderett fri for kvar mann for tjuge merker.

Gyrid Jonsdotter husfrua mi, samtykkjer i alle handslag som eg sjølv. Og dei tok begge i handa sira Arne Niclasson som var korsbror i Nidaros og gjorde avtale på vegne av alle brørne og huset deira. Herr biskop Aunden fra Holar var i garden til korsbrørne i Nidaros og avtala medan Ragna Bårdsdotter, søster mi, Aslak Peterson og Torleif Glåm i huset til biskopen på Holar var til stades og hørte på. Og det går vi med på begge to, at alle dei fortsnemnde penningar er vår eigedom og at det greitt gjerast opp i den mynten som høver oss best.

Lensmann Bye solgte gården Skjefte i 1767 til Anders Kristofersen Rein for 750 rdl. Anders var født på vestre Råde i 1723, men hadde fra 1755 bygslet gården Rein i Egge. Før den tid hadde han vært eier av Strugstad i 6 år (VII/402).

I 1786 overdrar Anders gården til sin nest eldste sønn, Peder, for 600 rdl. I tillegg måtte Peder betale broren Kristofer 30 rdl. for avståelse av odelsretten.

Skiftet etter Anders viser et bo på 587 rdl. netto.

Kilde: Bygdebok for Sparbu og Ogndal bind IX side 269.

Overtok Havstein etter Isak

Overtok Havstein etter Petter 96/3

Overtok Kroppan gård i 1914 og drev frem til sin død i 1942, sammen med sin søster Mette som døde i 1930. Det sies at Grim fikk barn med ei tenestepike fra Tromsø, og at Mette nektet henne å komme tilbake etter fødselen.

På sin siste jordomseiling, med stykkgods, blant annet til San Fransisco i 1906, var hans datter Louise Christine med. ( for å pleie sin syke far) De ankom da San Fransisco ca 14. dager etter jordskjelvet. Christian ble sykere og døde hjemme i Bispegaten i 1911.

Stinus vokste opp sammen med besteforeldrene sine på Trøan etter at foreldrene Marta og Einar reiste nordover som tjenestefolk hos presten Wexelsen. Stinus så siden alltid på Trøan som sin barndomsheim. Han har tegnet et bilde av gården og Sollaug med 'vasstreet' på vei til brønnen.

Stinus arbeidet til og begynne med i firma Eriksen som drev med montering av meieriutstyr. Han var blandt annet med på å montere Ørlandet Meieri. Men i mesteparten av sitt liv arbeidet han som verktøymaker på NSB's verksted på Marinborg. Like etter at jeg ble født døde han etter å ha sett meg.

Sønn av Anders Andersen og Karen Andersdatter.

Kilde: Bygdebok for Sparbu og Ogndal bind V side 500.

Anders Andersen var fra Rokka. Anders var husmann på Heistad. Han kan ha begynt med plassen allerede mens broren Andreas var forpakter på Heistad.

Men Anders hadde hatt to barn som ungkar: I 1829 Andreas Nikolai, med Dåret Hollanplass, se Dortea Nilsdtr.s vitneprov i overfallssaka! Men samme år må han også ha hatt en datter utenbygds, Karen. I 1859 gifter nemlig ei Karen Andersdtr. Rokne seg med John Iversen Røtellen, og som far til henne er oppgitt Anders Andersen, Karens alder til 30 år. Karen og John flytter til Snåsa samme år, der John var fra.

Etter initiativ av Gunder Heistad og Hans Skei får Beret og Anders våren 1845 11/2 spd. fra fattigvesenet. De beskriver familiens armod, og som ved at den ved ±sistleden dette Aars begyndelse forøgedes med Tvillingbørnene hvorved Byrden forverredes til det utaalelige, fornæmmelig for sammes forfatning tilform var saa meget ringe. Beret og Anders var nok av dem som kviet seg for å be om slik hjelp selv. I 1865 bor de hos Karoline og John i Våremplassen, der Beret døde i 1875, Anders i 1882.

Kilde: Bygdebok for Sparbu og Ogndal bind VI side 80-81.